Scotland!

Om vi har følt oss alene på sjøen, sittet i timesvis uten å se en båt, så har vi funnet forklaringen. Her i Skotland yrer det av seilbåter og folkene i dem!!
Seilbåter i en hver "krok". Veldig kjekt. Så må det antagelig være fint å seile her. Innimellom øyer og i fjorder med land på begge sider!!

Vi hoppet over Port Ellen. Fant ut at vi sparte mye på å ligge på svai en natt (ved Gigha) og videre rett til Oban. Her var vi i mars gangske alene. No er det masse båter her og mange som har dem liggende fast har vi skjønt.
Marinaen ligger ca. 10 min med shuttlebåt fra byen (inkludert i havneleien og går hver time).

Oban er en trivelig liten by . Masse folk, sikkert mange er turister og koselige kafeer og butikker!!
Vi ruslet rundt der idag. Bestemte oss for å ta en dag ekstra her.Var innom turistkontoret og fikk med oss info om seiling på Orkenøyene og Shetland.

 I ettermiddag har vi gått en deilig tur her ute på Kerrera. Traff ikke et menneske, nesten, to biler passerte og det er ingen spøk å kjøre her på de gjørmete "veiene". Men så traff vi til gjengjeld både Ferdinan og mister geit himself.
Klarte heldigvis å overvinne frykten for at Ferdinan skulle komme løpende og spidde meg med de!! hornene, men han gadd heldigvis ikke! Geiten tror jeg ble mer redd enn meg : )

Her er fine steinstrender (helt fri for plast og boss som vi har hjemme!!!!!!!)

Vi er ganske enige om at disse traktene ikke står tilbake for noe! Deilig og fint på sørligere breddegrader, men her er det best!!!.
Hadde det ikke vært for den brunfargen vi trakter sånn etter. Men når vi kommer hjem er det nok ikke mye igjen av den lell.

I morgen drar vi mot Caledonian kanalen, det gleder vi oss til. Da må jeg ha en tur på puben å spise haggis!!

(s)

Ferdinan

Dere får ha oss unnskyldt!

Stemme ja, det var ikke så enkelt. Siden vi kom hit fredag kveld fikk vi ikke undersøkt noe om den saken før i morges. Da ringte vi til konsulatet og ville høre at det var åpent før vi dro (det er "bank-holyday" her i dag) . Kontoret var åpent , men konsulen  var ikke tilstede, kunne vi ringe om en time? Det gjorde vi , men han hadde avtaler hele!!! dagen og kunne ikke finne tid før i morgen. Da er vi ute på sjøen (igjen denne værmeldingen som vi følger : ) )
Det er en halv time med tog hver vei og turen til Port Ellen i morgen tar 10-12 timer så da må vi starte tidlig.
Det blir første gang på de 35 årene jeg har kunnet stemme som jeg ikke gjør det.: ( Kirkwall på Orkenøyene er en annen mulighet, men det rekker vi ikke!!)
Men så selv om det er hemmelig valg!!!! fant jeg ut at min og Arne sin stemme på en måte oppveier hverandre, så da så........................................


I går var vi på "Titanic Senter". Det var vel verdt besøket!! Utrolig interressant og flott laget til. Det tok flere timer å få med seg alt og det ble ikke kjedelig.
En kollega av Arne tipset oss om stedet og det er jeg glad for: : )
Litt av en historie og for et skip!!!

De hadde 8000 sigarer med på turen, 40.000 egg (og noen høner), 15.000 flasker øl,...........
Der var utstillinger av lugarene på de forskjellige klassene , fortellinger om noen av passasjerene og deres skjebner.
Og så fant jeg på listen over de 1500 som druknet , der var bestefaren til en kollega. Sterkt!

I dag har vi ruslet rundt i Bangor. Koselig sted. Men no skal det bli greit å dra videre.

Etter Port Ellen drar vi til Oban, så videre til Fort William som er starten på Caledoniekanalen.

(s)

"Titanic"

Bangor, Belfast!

Ja da er vi kommet tilbake til stedet hvor vi søkte nødhavn for ca 5 måneders siden :-). Det er litt bedre vær her nå og turen fra Isle of Man gikk uten problemer. Det er god plass i marinaen og den ligger midt i byen Bangor, en 1/2 times togtur fra Belfast.
Vi blir her noen dager for vi har tenkt å benytte anledningen til å besøke konsulatet i byen for å levere forhåndsstemme til valget. Lørdag dro vi inn for å se oss omkring og gjøre oss litt kjent i byen. (Vi var vel egentlig litt spente siden det var opptøyer her for bare noen dager siden). Togturen innover er ganske flott, alt virket veldig ryddig, pent og forholdsvis nytt. Byen er bra besøkt av turister og vi skiller oss ikke så mye ut egentlig selv om når vi går på de lokale pubene for å spise så får vi vel flere blikk enn vi ville fått hjemme.... ;-)
Vi fikk turistkontoret til å bestille en irsk taxi som ville ta oss på en guidet tur i byen. Vi var heldige og fikk en godt voksen sjåfør som er oppvokst midt i området hvor de fleste konfliktene de siste 40 årene har foregått. Vi fikk en reise gjennom et så spesielt område av Belfast at av og til tror jeg det var best å holde seg i bilen. Sjåføren sa da også at her ville han ikke komme om kvelden....
Fikk egentlig ikke med oss alt han sa, språk og dialekt var litt til hinder for det. Men inntrykk fra konflikten som stadig blusser opp var lett å få med seg. Her er det begått mange irrasjonelle handlinger opp gjennom årene. Faktisk fikk vi en lang historisk lekse fra sjåføren som ga oss ganske mye informasjon om irene som vi ikke visste fra før....

Et av stedene vi besøkte var "Fredens mur" som deler unionistene fra republikanerne. Den blir for sikkerhets skyld stengt hver kveld. Vi kjørte gjennom ruten som orangeordenen marsjerer hvert år. Faktisk er det marsjer i området ganske ofte. De kjører på med trommer, flagg og marsjerer gate opp og gate ned.
Et annet sted var en minneplass hvor de som ble drept under raidet på gaten ble hedret. Det skal være ca 60 minneplasser i området.
Har lagt ut noen bilder fra turen...

Vi var litt øre etter denne lange turen og hva er vel bedre enn å shoppe!!!?? Siri fant en deilig myk jakke til høsten hjemme og Arne fant en flott frakk. Kafebesøk ble det også tid til. Deilige pannekaker med bacon og sirup.. ;-) Mmmmmmm!!
Nå gjenstår det å besøke "Titanic" senteret, der hvor båten ble bygget, så er det å stemme på mendag.

(a)

Utenfor Sinn Fein kontoret.

"Fredens mur"

Andre siden av muren.

Fishguard, Nefyn, Holyhead og Peel!

Fishguard:

En bukt med moringer til bruk for småbåter. Vel det var en rufsete sak ledig. Fikk etter flere forsøk tak i det svære sleipe tauet og festes oss, med fare for brukket båtshake og arm!!
Men der følte vi oss rimelig trygge og sov søtt natten igjenom.
Det trengtes for turen frem var ganske så slitsom. Pga. de velkjente strømmene og bølgene gikk vi i perioder kun i 2 knops fart, så det var bortimot mørkt når vi var der.

Nefyn:

 Ingen ledige moringer! Så vi slapp ut ankeret. Det blåste en del så natten ble noe urolig. Dagen etter var vi litt i villrede for det var meldt vind, men vi fant ut at vi ville videre, ikke noe særlig å ligge der og vugge et døgn. En vindfull og skvulpete tur og vi ankommer:

 Holyhead:

 Der er vinden så sterk at plassen vi får anvist er vanskelig. Særlig vanskelig er det når vi etter å ha kalt opp får beskjed om "å gå til" kanal 37. Jeg blar som f...... på VHFèn, søren må ha bladd forbi. En gang til, hvor i svarte er den, vi har ingen kanal 37!!!! . Jeg kaller opp igjen og forklarer mannen i andre enden at vi ikke har den kanalen! , men kanal M da?????
Nei ikke det heller. Heldigvis er det en vennlig sjel vi har "på tråden" , han kaller opp Marinaen for oss og vi får anvist plass. Jeg som trodde at sånt var internasjonalt, men alltid unntak : ).
Tre kjekke damer tar i mot tauene våre, for vinden tar oss gang på gang og vi må ut og snu, til slutt ved hjelp av disse ekstra hendene går det bra ( det var ikke snakk om at jeg kunne ha hoppet ned på utstikkeren med hell !!! : )Vi hadde tankt å slappe av der en dag til.
 Neste morgen kommer kapteinen inn og legger fram nye planer.
Det er meldt svært lite vind, sikkert ikke bra for ihuga seilere, men vi er mer sånn å komme fram med nervene i behold og bruker gjerne diesel : ) )
Så vi griper sjansen og setter avgårde mot:

Peel på Isle of Man:

Rolig fin tur med sol og nydelig utsikt oppover Isle of Man. Vakre lyngheier og natur.Her hadde vi tenkt å legge oss inn i marinanen. Noe med det der å være godt fortøyd!! : )
Men akk, (og dette visste vi heldigvis før vi kom dit) så er marinaen kun åpen ved høyvann pluss to timer på hver side! Høyvann kl ett om natten og ett om dagen. Altså ikke noe alternativ.
En moring med påskrift " mooring at own risk". Den risken tok vi (med 0.4m under kjølen! og lå helt oppunder "byen". Vi dro aldri i land. Gadd ikke styre med lettbåten som er litt lekk og måtte ha blitt pumpet litt, pluss at fallet som vi brukte til å ta den ut med fremdeles henger høyt der oppe........
Kl. halv sju neste morgen dro vi mot Bangor (Belfast).


(s)

Moring ved Peel : )

Milford haven, Wales!

Ja da er vi kommet et stykke opp over Irskesjøen!
Irskesjøen er nokke for seg sjøl, det er helt sikkert.... Det var her vi hadde litt problemer nedover og jaggu skjedde det igjen!
Vi forlot Silly islands torsdag med en værmelding som så ganske bra ut, det var meldt kraftig vind om lørdagen så vi tenkte det var best å komme seg litt oppover og i havn før vinden nådde oss!
Så er det dette med værmeldinger da, de er ikke alltid å stole på. I dette område ser det ut til at vinden kommer litt før den er meldt :-)
Vi seilte ut med fin vind i ryggen og hadde stø kurs oppover en god stund. I løpet av kvelden revet vi godt nok til at vi var trygge på at natten ville gå uten problemer. Men så var det at det satte inn med vind fra nord over 30 kn og strøm midt imot. Det var beksvart ute og autopiloten klarte ikke å holde kursen. Da var det bare å sette seg bak roret og niglo i kompasset å sørge for at kursen, som skulle være 030gr, holdt seg noenlunde. Men flere ganger ble vi revet ut av kurs og da lå vi 180gr og var egentlig på vei nedover igjen ;-)
Dette sto på noen timer men endelig slapp tidevannet taket og vi klarte å holde kursen nordover. Det må sies at det ikke er noen alternative havner langs kysten av Cornwall så her var det bare å stå på!
KL 1400, ca 6 timer forsinket kjørte vi inn i slusen i Milford haven marina og da var det bare å komme seg i seng og hvile ut....

Nå er humøret og motet kommet tilbake og vi fortsetter mot Fishguard i morgen tidlig. Værmeldingen ser greit ut og heretter blir det kun dagseiling.

Milford haven er en havneby med ca 13000 innbyggere og foruten et gigantisk supermarked, Tesco, er det mest frisørsalonger, ca 15 stk, og puber her.... Fra gammelt av er denne delen av Wales engelsk og det er bygget massevis av fort i området for å holde "natives" på avstand. Rester av de gamle fortene er over alt. Vi tok en tur i byen og har vel sett det meste her.
Planen vår videre er å dagseile langs kysten oppover via Isla of Man til Belfast. Håper å nå frem ila uken.
Nå tar vi bare en dag av gangen....

Det er litt sommer enda med fine temperaturer rundt 18 - 20 gr og sol innimellom.
(a)

Milford Haven havn....

Scilly Islands

Vi lurer litt på om vi skal dra ut dit. Og etter en sms fra Helga Jorun,som var der tidligere i sommer og anbefaler oss å dra dit hvis vi er på de kanter, bestemmer vi oss.

Tar ca. 6 timer utover med vår båt.Her må vi ligge i bukten på en moring. Da slipper vi å tenke på at vi  flytter oss for den er stor og tung og godt forankret.Men å sitte her å skrive krever konsentrasjon!!! vi rugger som en kork i vannet, ikke et øyeblikks ro, litt av en tålmodighetsprøve.: )  Av den grunn er vi glad for at vi bare har betalt for to netter.Men det er eneste grunnen.

For her kunne vi vært lenge!! Disse små øyene her ute i havgapet er utrolig sjamerende.
 I dag har vi vært på sightseeingstur med en liten buss, hvor sjåføren fortalte små interressante historier og skrøner underveis (Helgas anbefaling og ta denne turen).
Etter å ha vært innom alle butikkene (tror jeg) , var jeg blitt en kjøleskapsmagnet rikere!!!
Hvor ble det av shoppingfoten??

Litt daffe rusler vi mot kaien hvor lillebåten ligger fortøyd. Ut i båten for å hvile? Nei!
I en liten bod på kaien sitter en ung mann og selger billetter til båttur til de andre øyene. Vi ser at det går en båts kl to, altså om ti minutter. Vi hiver oss på og setter oss ombord i den som skal til Tresco.
Og det angrer vi ikke på!
På øyen er det stort sett golfbiler som brukes til transport (som på St. Mary), ingen støyende biler bare brede stier og en vakker natur.
Masse B&B, noen små hoteller og et svært velutstyrt supermarked!!! Og en liten kirke , St. Nikolas, som jo er vår skytshelgen ombord!!!

Det var bare så vidt vi fikk komt oss ombord på returbåten i siste liten, etter å ha blitt litt revet med.
Kanskje dette kan være feriemålet et år. For totalt rekreasjon ! : ) Kan anbefales.

No er jeg ganske ør, og det er ikke av vin!, men av denne gyngingen, så jeg gir meg.: )

(s)

Sjåføren peker og forteller

Penzance, Newlyn.

Tilbake etter 14 år.
 Her var vi i 1999, etter en kanabåtferie dro vi til Cornwall og bodde bl.a. i Penzance. Vi finner igjen B & B en som vi bodde på. Husker det godt "Lombard House",mamma, Jonas og Ann Louise fikk et stort flott værelse med bad i front, mens Arne og jeg bodde i et lite rom akkurat stort nok til sengen og blomstermønster overalt. Arne har mareritt ennå : )
Den gangen ruslet vi rundt nede ved sjøen uten helt å finne ut av det, men bak sjøfasaden er det masse gater med butikker og cafeer.

Newlyn ligger 1 1/2 miles vest for Penzance og det er der vi legger båten i en havn full av fiskebåter, veldig godt skjermet for all slags vær og vind.

Fra Newlyn er det 2 miles ut til Mousehole. Der vil vi og trasker i vei. (vi får jammen brukt beina på denne turen). Nydelig varmt sommervær og deilige bjørnebær langs veien.

Mousehole er som navnet sier et lite sted. Med lave koselig hus og et yrende liv uten at det føles for mye. Stedet er selvfølgelig fullt av kunstnere som har sine små koselige utsalg med mange fristelser.......
Arne forelsker seg i et bord (som ble brukt av blomsterselgere før i tiden), det har klaffer og kan slås sammen, dermed utmerket for å få med hjem !!!!!. Men det er tungt. Ikke mulig å bære med seg. Så hva da jo den hyggelige mannen kjører det inntil båten neste dag!!. Han blir med ombord for å se på båten. Veldig hyggelig både han og konen som solgte oss bordet! Kanskje dette er stedet for å slå seg ned som pensjonister.: )
Men for noen priser på disse små husene, sa akk....

(s)

Det rosa huset er "vår" B&B

Camaret........ igjen : )

Nord Frankrike. Brittany!

Egentlig kom dette først!
Tror jeg har forelsket meg litt i dette stedet. Kanskje fordi det ble redningen vår etter alt uværet i Biscayebukten for så lenge  siden......

Camaret er en liten nordfransk by/landsby.
Vi var heldig og fikk plass på utsiden av en lang  flytebrygge, det var gangske mange båter her no i forhold til i april!! Flytebrygge er tingen for forskjellen mellom flo og fjære er enorm. Det er som å gå i en bratt oppoverbakke ved ebbe, meens ved flo er det nesten rett bort til moloen.!! Vi ruslet rundt i bakgatene hvor alle kunstnerene holder til. Måtte jo kjøpe litt lokalt håndverk.!

Folk, andre seilere og ellers er veldig hyggelige. Det er ingen andre skandinaver her for øyeblikket så vi er visst litt eksotiske. "Alle" vil snakke med oss og høre hvor vi er fra og hvor vi har vært og hvor vi skal :)

Franskmenn er visst ganske hyggelige. I Gijon hadde vi noen franske naboer. Mens vi var i Bilbao hadde de klart å knekke flagget vårt!!! Men på marinakontoret lå en koslig unnskyld- lapp til oss med telefonnr. Vi var blidgjort på et sekund : )

Turen over Biscaya tok to og et halvt døgn. Vi hadde fin sjø og en utrolig vakker stjernehimmel, vel vært den litt slitsomme reisen. Aldri mer enn tre timer søvn sammenhengende, sånn at den andre skal få sove og. (Jeg er helt avhenging av en utsovet kaptein!!!! : ))

Som sist fikk vi besøk av fem!!! tollere. De slo seg ned i cocpit og var riktig så hyggelige. Ingen fare
så lenge vi ikke har noe å skjule!!. For jeg skal si de gikk grundig tilverks. Jeg fikk med meg to stk ned i båten der ble ALT undersøkt!! Må si jeg himlet litt med øynene når han ene krøp opp i sengen vår og åpnet alle de små skapene ...De lyste inn i alle "kjeller-rommene" som vi kaller dem, under dørken. Dunket i vegger og i det helen tatt. Vet ikke helt hva han ene syntes om alle vinkorkene våre oppe i hyllen.: )
Men hva kunne de finne, nada og vi fikk gode faste håndtrykk og smil av alle da det var over. Vi sluknet etter det : )

Siri foran "varemerkene" i camaret!

(s)

Den engelske kanal:

Tror jeg har fått noen flere grå hår i løpet av natten!!
Vi har krysset den engelske kanalen på svarte natten. I en skikkelig "bumpy" sjø, hvor vi ble ristet fra side til side og litt opp og ned. Men det var forsåvidt greit. Verre var det å krysse TSS (trafikk separasjonslinjen) med en båt som går en brøkdel så fort som de vi skal komme unna. Det er som å krysse en motorvei. No var det ikke veldig mange båter der, men!
Borti der på styrbord side ser vi en rød lanterne altså kommer den mot oss , hvor fort går den ,klarer vi å krysse før den kommer og hva med den bak? kommer den til å skvise oss før vi er forbi krysningspunktet?
Ikke veldig lett å bedømme i svarte natten og ved nærmere undersøkelse (AIS-listen) ser vi at den første går med 22 knops fart, det er fort i seilbåtverdenen!!. Den kommer veldig nærmt og fremdeles ser vi bare den røde lanternen. Hva gjør vi? Arne, kaptein, tar en avgjørelse, presser ned spaken og båten går i full guff og der!! endelig ser vi det grønne lyset, vi er forbi!!! Da, måtte jeg si noen mindre pene ord for den var farlig nær !! den bak gikk det bra med og, og vi kunne slappe av for denne gang.!!!

Ingen båter å se og jeg syntes Arne fortjener en hvil. Etter en stund kommer et nytt monster, jeg følger med sjekker farten , hvis den kommer inn i vår 2 miles sirkel må jeg gjøre noe  dersom den fremdeles "er rød", jeg venter i det lengste. Litt skjelven i stemmen vekker jeg Arne. Mens jeg prøver å finne ut krysningstidspunktet løfter Arne trøtt opp  blikket og sier tørt: men vi ser jo "det grønne" lyset. Shit den har endret kurs og egenlig gjort oss en tjeneste med å vike unna. hadde jeg bare hatt litt mer "is i magen" hadde jeg klart dette selv. Selvtilliten får en liten down. Men det viktigste av alt , vi er trygt over!!!!!

"Noen" tar bilde, mens andre har gått inn i drømmeverden etter en slitsom økt.

Bilbao !!

"Guggenheim"

Kl er seks om morgen og vekkerklokken ringer.
Vi ser for oss å rusle gjennom folketomme gater til buss-stasjonen, men nei, i gatene vrimler det av ungdommer som ennå ikke "har tatt kvelden". kanskje de har fått tid til å bli edrue?, ingen er synlig beruset!! og cafeene er full av folk som spiser frokost. Gatene er og full av boss og glass (men når vi kommer tilbake om kvelden er alt kostet og ryddet!!!. I det hele tatt er det mye mer "stail" på tingene her enn hjemme. Ikke noe boss i gatene!

Vi finner bussen og går ombord , har jo reservert plass i "superbuss +" : ) og dumper fornøyde ned i de fremste setene med den utsikten forover og til sidene, dette lover bra : ) , men hvor lenge var Adam i paradis? Etter en halv time er det første stopp og en voksen mann (i motsentning til oss : ) ser megetsigende på oss. Ingen snakker engelsk her. Men vi finner frem billettene siden vi øyner noe feil her. Obs" fikst seats", vi har satt oss på plass 1 og 2 men på billetten står det 7 og 8, vi rusler litt slukøret bakover i bussen, (jeg får en liten dejaveu (eller noe sånt) på når Helga Morken, kollega, riktignok for mange år siden skulle til Oslo på kurs og satte oss bakerst i flyet, men der var det også reserverte seter og vi måtte smyge oss forbi alle og skulle sef. sitte helt foran!!)
Jaja, vi sitter jo bra, helt til neste stopp, og det står en myndig dame og kikker på oss og så billetten, vi føler oss trygge, men akk sete 7 og 8 er på returen, ikke til. Skitt, sjåføren ser på oss som om vi er lettere tilbakestående og vi rusler litt mer slukøret bak til sete 30 og 31, helt bak i bussen.

Vår første tanke når vi endelig har kommet til Guggenheim museet er at vi må ha oss litt mat. Før vi får slippe inn må vi gjennom securitykontroll og sette fra oss sekken og posene (fra butikken), der ligger nødprovianten som Arne alltid vil ha med, så da må vi jo til cafeen. Det hadde vi nok uansett. Vi må levere fra oss de nettopp ervervete mobile guidene våre , får et bånd på armen og går over til bygget ved siden av, Yes, der er cafeen i andre etg.Så var det dette med språk igjen. En sur megge (unnskyld meg men det er sant, ikke var hun særlig gammel heller, men hater tydeligvis oss som ikke snakker spansk?!)! Noe så enkelt som de tre tapasene med vin vi ville ha, nei skal du spise må du gå inn og bestille ved bordet??, jammen de som står foran oss får jo kjøpe??, nei skal du spise må du ut der, tror vi hun sier, menda er det jo greit, nei skal du ha mat må du bestille ved bordet, jammen de får jo lov ???? alt dette med geberder og noen få engelske gloser. Jeg må henvende meg til til damen som får lov, hun snakker heldigvis engelsk og vi kommer til en ordning, tar maten med oss ut og koser oss med et glass vin. Vi må passere disken på vei tilbake og der er samme diskusjonen igang med noen nye ofre. Akk ikke alltid så lett å være turist.

Ikke alltid vi får stillt de rette spørsmålene før vi drar, spesielt ikke så tidlig på morgenen, sånn som : "har du husket å sette minnebrikken tilbake i fotoapp?". (etter å ha lastet inn på pc)?  nærmere ettersyn; selvfølgelig tomt!!. Ingen åpne butikker i Bilbao en søndag, men de har sikkert på museet, nei det har de ikke!!! Men et tip fra damen i butikken  går utpå at det er en kiosk oppe i gaten. Arne stikker avsted og heldigvis får han kjøpt en. Men har vi lov å ta bilder inne? , nei!! Men ute var det lov : )

Det var en fin opplevelse det hele, men noen stor kunsttolkere blir jeg (vi) nok aldri, etter et par timer er jeg fornøyd og vel så det.
Egentlig er det gøyest i butikken : )

(s)

Museet er ganske stort og det var mange utstllinger der, noen faste og noen midlertidige...
De faste var ganske "monumentale" og spesielle men de andre var noe for seg selv; litt erotikk, litt Picasso og mye fransk kunst fra krigen (ww2) og årene etterpå.... Ganske interessant men "krevende" :-)

Gijon, også et gjensyn

Det blir mange lange timer underveis.Tiden går med til å løse kryssord ( ikke noe jeg gjør til vanlig, men AnnLouise har utstyrt meg med et kryssordhefte fra "Hjemmet" med oppgaver i haugevis), lese bøker , se på reiseruter og havner, nyte utsikt og det late livet. Så innimellom blir det liv ombord. Det er når vi får øye på niser. Det er like fasinerende hver gang. De hopper  og svømmer om kapp med båten ( de vinner alltid : ) )
fyker under båten og opp på neste side. Vi blir aldri lei av å se på disse flotte skapningene.
Noen gang prøver vi å fange dem på et bilde eller film, lykkes ikke alltid siden de er så kjappe.

En natt på svai i en stille bukt. Bortsettfra aluminiumsfabrikken. Ingen andre båter, men helt ok sted. Dro avgårde grytidlig for å nå Gijon, tretten timer senere var vi her. og da hadde vi god fart (oppe i 8 knop med fulle seil)

Sist vi var her var det nesten ingen folk i marinaen, så vi fikk litt hakesplepp når marinaen var full av båter og det krydde av folk på molen og overalt. : Festival i byn, jippi : )
Ingen plass i gjestehavnen, men vi var heldige og fikk ligge på utsiden av flytebryggen. Stuptrøtte sovnet vi til klassisk musikk som noen spilte veldig høyt opp i byn: )

No har vi vært på "Alsa" (bussstasjonen) og kjøpt billeter til i morgen. Da går turen til Bilbao, landeveien. Ganske langt, fire timer med "Superbus" , en vei!!!. Men det hadde tatt to dager med båt. Så har vi et bedre utgangspunkt når vi krysser bukten. Det blir ikke noe mer innover her på denne turen.


Vi higer litt mot nord!!!

(s)

Festilval i Gijon

Vi rundet både det ene og det andre!

Finesterre ble ikke noe problem! Tvert i mot en flott dag med rolig sjø.Vi dro like godt rett til Camarinas . Det hadde vært en lang dag og dermed deilig med en dukkert. Vi lå på svai.
Lenge siden vi har hatt lillebåten uti, det har blitt litt tungvint etter at en som skulle feste fallet ikke gjorde jobben og dermed forsvant enden opp i masten. Det betyr ny tur opp, men vi tar den en dag.....

To unge norske menn lå rett bortenfor oss. De kom bortom og fortalte at de skulle til karibien, et års perm fra jobben!!!.

Videre rundt neset til Coruona. Der hadde vi jo vært før : ).Ble kun en overnatting denne gangen.Shoppet litt og gikk for å finne et koselig spisested vi var på i april/mai.
Der spiste vi av den fantastisk gode skinken. Arne bestilte et glass vin til desserten.Det var bare utrolig deilig det som var oppi glasset : ). Så vi bestilte ett til. Da måtte vi spørre om vi kunne få kjøpe en flaske (var ikke noe utsalg, men det er lov å spørre) Etter mye leting, negativt, kunne skaffe før til dagen etter. Men da ville vi være langt avgårde. Jaja, men rett før vi gikk kom serveringsdamen smilende , de hadde fått tak i en flaske!!
Dermed var vi happy og i tillegg ga eieren med to fyrstikkesker.Trodde ikke det var å få lenger!

Apropos dessert, det er jo egenlig sjelden vi klarer den etter et godt måltid, men hva skal jeg skylde på?
Etter en tur innom en Farmacia, som dessverre hadde vekt, fikk jeg slått fast at turen, vinen, stillesitting mm
hadde gitt meg fire kg ekstra!!!! Gjett om det blir andre tider når vi kommer hjem.: )


(s),

Våre koselige verter : )