Den engelske kanal:

Tror jeg har fått noen flere grå hår i løpet av natten!!
Vi har krysset den engelske kanalen på svarte natten. I en skikkelig "bumpy" sjø, hvor vi ble ristet fra side til side og litt opp og ned. Men det var forsåvidt greit. Verre var det å krysse TSS (trafikk separasjonslinjen) med en båt som går en brøkdel så fort som de vi skal komme unna. Det er som å krysse en motorvei. No var det ikke veldig mange båter der, men!
Borti der på styrbord side ser vi en rød lanterne altså kommer den mot oss , hvor fort går den ,klarer vi å krysse før den kommer og hva med den bak? kommer den til å skvise oss før vi er forbi krysningspunktet?
Ikke veldig lett å bedømme i svarte natten og ved nærmere undersøkelse (AIS-listen) ser vi at den første går med 22 knops fart, det er fort i seilbåtverdenen!!. Den kommer veldig nærmt og fremdeles ser vi bare den røde lanternen. Hva gjør vi? Arne, kaptein, tar en avgjørelse, presser ned spaken og båten går i full guff og der!! endelig ser vi det grønne lyset, vi er forbi!!! Da, måtte jeg si noen mindre pene ord for den var farlig nær !! den bak gikk det bra med og, og vi kunne slappe av for denne gang.!!!

Ingen båter å se og jeg syntes Arne fortjener en hvil. Etter en stund kommer et nytt monster, jeg følger med sjekker farten , hvis den kommer inn i vår 2 miles sirkel må jeg gjøre noe  dersom den fremdeles "er rød", jeg venter i det lengste. Litt skjelven i stemmen vekker jeg Arne. Mens jeg prøver å finne ut krysningstidspunktet løfter Arne trøtt opp  blikket og sier tørt: men vi ser jo "det grønne" lyset. Shit den har endret kurs og egenlig gjort oss en tjeneste med å vike unna. hadde jeg bare hatt litt mer "is i magen" hadde jeg klart dette selv. Selvtilliten får en liten down. Men det viktigste av alt , vi er trygt over!!!!!

"Noen" tar bilde, mens andre har gått inn i drømmeverden etter en slitsom økt.