"Guggenheim" |
Kl er seks om morgen og vekkerklokken ringer.
Vi ser for oss å rusle gjennom folketomme gater til buss-stasjonen, men nei, i gatene vrimler det av ungdommer som ennå ikke "har tatt kvelden". kanskje de har fått tid til å bli edrue?, ingen er synlig beruset!! og cafeene er full av folk som spiser frokost. Gatene er og full av boss og glass (men når vi kommer tilbake om kvelden er alt kostet og ryddet!!!. I det hele tatt er det mye mer "stail" på tingene her enn hjemme. Ikke noe boss i gatene!
Vi finner bussen og går ombord , har jo reservert plass i "superbuss +" : ) og dumper fornøyde ned i de fremste setene med den utsikten forover og til sidene, dette lover bra : ) , men hvor lenge var Adam i paradis? Etter en halv time er det første stopp og en voksen mann (i motsentning til oss : ) ser megetsigende på oss. Ingen snakker engelsk her. Men vi finner frem billettene siden vi øyner noe feil her. Obs" fikst seats", vi har satt oss på plass 1 og 2 men på billetten står det 7 og 8, vi rusler litt slukøret bakover i bussen, (jeg får en liten dejaveu (eller noe sånt) på når Helga Morken, kollega, riktignok for mange år siden skulle til Oslo på kurs og satte oss bakerst i flyet, men der var det også reserverte seter og vi måtte smyge oss forbi alle og skulle sef. sitte helt foran!!)
Jaja, vi sitter jo bra, helt til neste stopp, og det står en myndig dame og kikker på oss og så billetten, vi føler oss trygge, men akk sete 7 og 8 er på returen, ikke til. Skitt, sjåføren ser på oss som om vi er lettere tilbakestående og vi rusler litt mer slukøret bak til sete 30 og 31, helt bak i bussen.
Vår første tanke når vi endelig har kommet til Guggenheim museet er at vi må ha oss litt mat. Før vi får slippe inn må vi gjennom securitykontroll og sette fra oss sekken og posene (fra butikken), der ligger nødprovianten som Arne alltid vil ha med, så da må vi jo til cafeen. Det hadde vi nok uansett. Vi må levere fra oss de nettopp ervervete mobile guidene våre , får et bånd på armen og går over til bygget ved siden av, Yes, der er cafeen i andre etg.Så var det dette med språk igjen. En sur megge (unnskyld meg men det er sant, ikke var hun særlig gammel heller, men hater tydeligvis oss som ikke snakker spansk?!)! Noe så enkelt som de tre tapasene med vin vi ville ha, nei skal du spise må du gå inn og bestille ved bordet??, jammen de som står foran oss får jo kjøpe??, nei skal du spise må du ut der, tror vi hun sier, menda er det jo greit, nei skal du ha mat må du bestille ved bordet, jammen de får jo lov ???? alt dette med geberder og noen få engelske gloser. Jeg må henvende meg til til damen som får lov, hun snakker heldigvis engelsk og vi kommer til en ordning, tar maten med oss ut og koser oss med et glass vin. Vi må passere disken på vei tilbake og der er samme diskusjonen igang med noen nye ofre. Akk ikke alltid så lett å være turist.
Ikke alltid vi får stillt de rette spørsmålene før vi drar, spesielt ikke så tidlig på morgenen, sånn som : "har du husket å sette minnebrikken tilbake i fotoapp?". (etter å ha lastet inn på pc)? nærmere ettersyn; selvfølgelig tomt!!. Ingen åpne butikker i Bilbao en søndag, men de har sikkert på museet, nei det har de ikke!!! Men et tip fra damen i butikken går utpå at det er en kiosk oppe i gaten. Arne stikker avsted og heldigvis får han kjøpt en. Men har vi lov å ta bilder inne? , nei!! Men ute var det lov : )
Det var en fin opplevelse det hele, men noen stor kunsttolkere blir jeg (vi) nok aldri, etter et par timer er jeg fornøyd og vel så det.
Egentlig er det gøyest i butikken : )
(s)
Museet er ganske stort og det var mange utstllinger der, noen faste og noen midlertidige...
De faste var ganske "monumentale" og spesielle men de andre var noe for seg selv; litt erotikk, litt Picasso og mye fransk kunst fra krigen (ww2) og årene etterpå.... Ganske interessant men "krevende" :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Her kan du kommentere bloggen hvis du ønsker det :-)